Gjør valget selv!!

  Jeg er i midten av noe av det vanskeligste jeg noen gang har vært oppi. For ca 5 uker siden, fikk jeg greie på at jeg var gravid. Det gikk ikke opp for meg da i det hele tatt, og med tanke på at jeg er i midten av utdanninga mi, og at jeg ikke har så mye penger så var første tanke abort.
  For to uker siden var jeg på sjekk på sykehuset, og de tok ultralyd. Jeg kikka på skjermen, og der så jeg en bitteliten klump med et enda mindre hjerte. Jeg så det dunka. Helt frem til da var jeg sikker på at jeg ikke ville beholde det, men det hjertet jeg så, gjorde meg så utrolig usikker. Kjærsten min sa og sier hele tiden at det barnet ikke ville fått noe ordentlig liv nå og maser på meg at jeg må få det gjort. Men det er JEG som må leve med valget jeg tar. Det er ikke bare å gjøre og glemme som han tror.
  Men i går, så tok jeg den første pilla. Pilla som gjør at et foster ikke kan leve lenger. Og i morgen skal jeg tilbake å få tre piller til som starter en blødning. Jeg gruer meg og jeg gråter så fort jeg er alene. Altså i skrivende stund. Selv er jeg ikke sikker på at jeg har gjort det riktige valget, det gjør så sykt vondt å tenke på det.

  Med dette innlegget vil jeg bare råde alle andre jenter der ute som er i samme situasjon til å ikke høre på hva andre ville ha gjort! Det er ditt og bare ditt valg. Du har alltid noen rundt deg som støtter deg, uansett hvilke valg du tar. Det er et vanskelig valg, som ingen gutter noen gang kommer til å skjønne. Spør søstre, venninner, tanter, mødre, helsestasjon eller noen andre rundt deg om råd! Ikke om hva du burde gjøre, men om råd. Hvordan du skal bestemme deg for hva du skal gjøre. Ring Amathea, de er utrolig flinke og de hjelper deg i den vanskelige perioden.

Det er DITT valg - ingen andres.

Det burde ikke være sånn.

Det går bare lenger og lenger tid mellom hver gang jeg skriver her nå. Sannheten er at jeg ikke har tid. Fra forrige gang jeg skrev her, har det skjedd en del. Jeg har fått meg en fulltidsjobb; altså 0800 - 1600. + at jeg har en jobb vedsiden av noen helger og ukedager. Så dagene kan bli lange til tider. Ikke nok med det har jeg faktisk fått meg en helt nydelig kjærste :) Vi har ikke vært sammen lenger enn ett par måneder, men jeg tror virkelig jeg elsker denne gutten. Og det kommer fra ei jente som aldri har klart å si "jeg elsker deg" til noen før. Men som overskriften sier så har vi problemer, og med engang jeg drar fra han eller omvendt så tenker jeg at vi egentlig burde gjøre det slutt. Det burde jo ikke være sånn! Jeg går rundt hver dag og er kjempe redd for at det skal bli slutt. For at han skal slå opp med meg. Vi har hatt to litt større krangler, og han tror at jeg er sur på han hele tiden. Ikke nok med det, så stoler han ikke på meg når det kommer til andre gutter. Og han føler ikke at jeg liker han så mye som han liker meg. Helt ærlig; jeg føler ikke han liker meg, så godt som jeg liker han. Jeg har aldri hatt så sterke følelser for noen før, og det sårer meg at han føler det slik. Jeg sier at jeg er gla i han x antall ganger daglig, noe som burde være et bevis på at jeg virkelig bryr meg om han?! Aff.. Man får ta en dag om gangen, og bare nyte de øyeblikkene man har sammen. Og ikke tenke på hva som kommer til å skje i morgen.

Har du noen gang hatt det sånn med kjærsten din?

 



Hvorfor skal det alltid gå ut over meg?

Jeg har alltid vært singel - ikke det at jeg ikke har draget, men jeg har ikke lyst på kjærste og jeg er ikke kjærstetypen! But anyways. Jeg har mange guttevenner. Greit - noen ganger har vi vært litt mer enn venner, men samme det. Noen av de guttevennene mine har kjærster. Sjalu kjærster. Her om dagen la ei jente til meg som venn på facebook; en kjærste av en av mine venner, selvfølgelig. Jeg avslo for jeg kjenner hu ikke, aldri snakka med henne. Dermed fikk jeg en melding isteden; er du redd for meg? HAHA, nei. Men selvom jeg er venn med typen din, så ikke bli så syykt sur for det! Jeg sa det jo selvfølgelig til kompisen min, og han hadde sagt at kjærsten ble veldig sur da hu fikk vite at vi hadde tilbragt tid sammen, og dermed ville ta en prat med meg for hu likte ikke at vi snakka sammen. Og siden jeg var singel kom til å prøve meg på han.

Hvorfor er det sånn at det skal gå utover meg?! Alltid! Unnskyld meg for at jeg er singel.

Hva er det med gutter, egentlig?

Gutter er så sykt vanskelig å forstå seg på!! Mulig de tenker akkurat det samme om oss jenter også, men det er da grenser! =p Jeg mener, en kompis og jeg har rota da vi har fått sjansen etter at det ble slutt mellom han og kjærsten. Nå har jeg ikke snakka med han på over tre uker, og jeg sender han meldinger, men han svarer ikke. I går så gikk jeg forbi han ved butikken, hilste han? Nei. Hva skjer med så plutselig overlegen? Noen som har lyst til å svare meg på det? Aff, blir bare så frustrert, for han er en så god venn og jeg vil jo ikke miste vennskapet vårt.



It's all worth it.

"You know what? Tragedies happen. What are you gonna do, give up? Quit? No. I realize now that when your heart breaks, you got to fight like hell to make sure your still alive. Because you are. And that pain you feel? That's life. The confusion and fear? That's there to remind you, that somewhere out there is something better, and that something is worth fighting for."

Er såå sant!

Finally - I did it.

I tre år har han vært hele verden for meg. Og det har han visst veldig godt. Har vi hatt noen krangler, eller diskusjoner har det alltid endt med ordene; vi to, har ikke noe mer å snakke om. Fra hans munn selvfølgelig. Da vet han så godt, at jeg kommer til å krabbe på mine knær og be han om tilgivelse. Noe han selvfølgelig gjør. Dette har skjedd uendelige ganger. Jeg har ikke klart å leve uten han. Jeg var nødt til å vite at han ikke var sur på meg for noe, til alle tider. Og gjorde han noe dumt mot meg - som vennene min reagerte på - tilgitte jeg uten at han skulle ha bedt om det. Det, er det slutt på nå.
  Når jeg først så han, så tenkte jeg at jeg ikke kom til å klare det. Jeg mener, "se" på han. Han er nydelig. Kroppen hans. Smilet. Øynene. Hvorfor skulle gi opp noe så fint? Blaa, bla, blaa.. Jo, fordi han har kjærste og fordi han er ikke noe godt for meg. Jeg fortjener noen som er så mye bedre. Jeg måtte klare det - og der kom ordene. "Ja, dette er siste gangen dette skjer", sa jeg. "Tror du ikke på meg?" Vet du hva han svarte? Det er det mest smiskete svaret jeg noen gang har hørt. "Jo, men jeg vil ikke tro på det. Jeg vil ha deg". Okey, hvis du vil ha meg. Hvorfor er du sammen med ei annen ei da? Hvorfor slår du ikke opp med henne? Det kunne han ikke svare på, og det kommer han aldri til å gjøre heller.

Men det var jeg som gjorde det. Det var JEG som avslutta det. Og jeg er stolt.

Something stupid.

Jeg angrer nesten altså! Jeg vil ikke ha mer følelser for han enn det jeg allrede har. På fredag så ville han ha meg med på fest, og dumme meg ble med siden jeg ikke hadde noe annet å gjøre. Jeg blei fullere, og han blei fullere og så skjedde det. FAEN! Vi har oppført oss som vanlig etter det, men det har begynt å kile mer i magen min. Faen.


Du kan vinne en kosedress! :)

På bloggen til The Giant, så kan du finne èn av fire kosedresser, og jeg er med i trekningen. Hvis du vil være med kan du gå inn HER.

51835541260306822065

Endelig.

Nå har jeg kommet meg ett skritt nærmere han jeg vil ha <3 Vi har vært venner en god stund, og jeg har egentlig alltid bare hatt den vennefølelsen for han, siden han har hatt kjærste i over 2 1/2 år. Men for ett par dager siden, så ble det slutt, så nå er det kanskje en liten sjanse for meg :) Selvfølgelig tar jeg meg god tid, for det virker bare dumt om han skulle blitt sammen med noen andre bare ett par uker at det ble slutt mellom han og kjæresten gjennom så lang tid. Endelig så føler jeg litt lykke i livet mitt :) <3


keepsmilingbypinkaholiciouslarge



 

Kjærlighet.

Kjærlighet er en menneskelig følelse, vanligvis rettet mot et annet menneske. Kjærlighet er å være glad i noen. Mange vil si at kjærlighet er irrasjonell i sin natur, og derfor er vanskelig å definere.

Jeg vil definere kjærlighet som å bry seg. Det er derfor det finnes flere "typer" av kjærlighet. Som for eksempel kjærlighet til venner, dyr, familie og kjæreste. Du viser en helt annen side av deg til kjærsten enn det du gjør mot venner, det gjør hvertfall jeg. Samtidig så har du en stor kjærlighet til vennene dine, men det blir ikke på samme måte som med kjæresten.
  En annen ting da det kommer til kjærlighet; elsker. Jeg mener ordet er blitt misbrukt. Greit nok, i de engelsk talende landene så sier de; I love you, men der kan ordet ha forskjellige betydninger. Ikke alltid; jeg elsker deg. Her i Norge så ser jeg folk som har vært sammen i to uker, og de elsker hverandre. Det har jeg null tro på. Men det er mitt synspunkt.

Hva mener du? Syns du ordet "elsker" er misbrukt i dagens samfunn?
Hvordan vil du definere kjærlighet? :)


20081217045138


Les mer i arkivet » Juni 2011 » September 2010 » Juni 2010
hits